Fortellingene om
Maarten og Silius
av Vilhelm Krag 2010

Maarten og Silius er sørlandske varemerker.

Man kan lure på om det er noe særlig å være stolt av.De to gubbene er ved første øyekast ikke spesielt sympatiske. De er både selvgode, lunefulle og kranglevorne, for ikke å si temmelig reaksjonære.

Vi bør kanskje vite at det har sin grunn: De befinner seg i den tiden da seilskutetiden er kraftig på hell, og dermed uthavnenes storhetstid. Fortellingene handler om to sjøulker som har gått i land for godt og samtidig må se at deres egne håndgripelig epoke er på vei ut.

I dette forsonende skjær ser jeg de to snodige skruene Krag skapte for nesten hundre år siden. Man blir ikke optimist av bare å ha verdens undergang å se frem til… Personlig har jeg god sympati med dem. Jeg kjenner meg godt igjen i både deres fremtidsangst og deres hang til nostalgi.

Kommer det en Rom-toddy, eller noe sånt, på bordet, lysner jeg til sinns jeg også. Og skulle det dertil bli servert noen fortellinger, sanne eller usanne, krydret med saftige uttrykk hentet fra det norske språkets krydderhylle: dialektene, da har vi det som katter i sola…
Takk gode Krag, for dine svarte notisbøker som du samlet krydderet i, på dine reiser i Agder, og strødde det utover Maarten og Silius.

Dessuten (og der er vi enige): Maarten og Silius skulle ha seg frabedt lokalt mørkemannsvelde, og jåleri fra hovedstaden!

Vilhelm Krags ydmykhet i tilnærmingen til de to gubbene i udhavnen er en hovedingrediens i fortellingene, og akkurat det bør vi vel kunne vel lære noe av den dag i dag.

For å få vite mer om Krags litterære antropologi, og dessuten om hans oppfinnelse av Sørlandet, les: ”Da Krag diktet opp Sørlandet” av Henning Howlid Wærp.

Medarbeidere i 2010:
Produsent: Knut Walle
Scenografi: Alf Gunnar Huseth og Roy Tellef Froholt
Grafisk design: Audun Rossvoll
Lysdesigner: Ole Georg Bysheim
Lydtekniker: Simen Hefte Endresen
Iinspisent:Ole Mofjell
Tekniker: Peder Johan Pedersen
PR og billettsalg: Aase Helene Røinaas