«HEISNEKTEREN» 
av Bengt Ahlfors 2008/2009

En vittig og vemodig komedie om en ensom gammel Helsingforsers fantasifulle vei ut av isolasjonen, – via hunden Kafka, heisen Enok, strippejenta Diana, filmstjerne / fyrstinne Grace Kelly, og en absolutt sann tilfeldighet…

BENGT AHLFORS
Bengt Ahlfors, finlandssvensk regisør og dramatiker. Han har siden 1963 skrevet på sitt morsmål svensk omkring 30 skuespill, for det meste komedier, men også noen dramaer. Flere av hans verk er oversatt til andre språk og oppført i mange land. Han har også skrevet syv bøker og skrevet og komponert et hundretalls svenskspråklige viser.

To lystige skuespille i Helsingfors 30. april 2008. Lasse Pöysti(t.v.), finsk teaterlegende og innehaver av rollen i den svenskspråklige versjonen av «Hissvegraren» på Lilla Teatern sammen med Knut Walle.

Teaterförlag Arvid Englind AB – Stockholm.

Medarbeidere i 2008:
Produsent og PR: Hege O. Enger
Scenograf: Tom Berre
Grafisk design: Audun Rossvoll
Lys: Ole Georg Bysheim
Lyd: Simen Hefte Endresen
Inspisent: Ole Mofjell / Unni F. Johnsen / Tom Melby
Tekniker: Peder Johan Pedersen

Omtale:
Fedrelandsvennen skrev:
Knut Walle innfrir alle forventninger også denne gangen. Gjennom årene er publikum blitt vant til at Udhavn Teater byr på noe som er både viktig og underholdende. Denne gang er det kanskje morsommere enn på lenge, samtidig som de dype undertoner i Bengt Ahlfors stykke kommer til overflaten i Knut Walles mesterlige tolkning. Jeg tror jeg tør påstå at Walle i løpet av Udhavn Teaters syvårige eksistens har utviklet sin helt særegne form for kammerspill, en uttrykksmåte som tåler det tette nærvær og den ytterst intime kontakten som oppstår mellom skuespiller og publikum i den vesle skolestua i Ny-Hellesund.

«Heisnekteren» er et merkverdig stykke teater. På overflaten handler det nesten plagsomt om trivialiteter. Men under overflaten ulmer noen vonde og vanskelige spørsmål: Hvorfor lever vi? Hva gjør at noen blir husket, andre ikke? Hva skal til for at jeg skal leve videre i noens minne etter at jeg er død? Vi møter en mildest talt eksentrisk person som forteller om seg selv.
Småvittig er det, lunt og varmt, og med små sidesprang fra rollen til skuespilleren himself, får Walle et ekstra godt tak på publikum – som i alle fall fredag kveld viste seg å være svært godt fornøyde med det de opplevde.