2002: ”Pantelåneren (Krotkaja)” av Fjodor M. Dostojevskij.

Pantelåneren er en 40-årig degradert offiser som har gått på bommen i 1860-årenes St. Petersburg. Han arver noen penger fra sin tante, investerer disse i en pantelånerforretning, og slår seg brukbart opp. En 16 år gammel foreldreløs pike kommer for å pantsette noen fattigslige gjenstander. Pantelåneren utnytter hennes elendighet og manipulerer henne til å gifte seg med ham. Etter kort tids ekteskap – der pantelåneren prøver å overvinne sin mindreverdighetsfølelse i forholdet gjennom å innføre en slags ”taushetens strategi” - begår hun selvmord ved å kaste seg ut av vinduet med et ikon i hendene…

Dramatisering: Allan Edwall. Oversettelse: Geir Kjetsaa. Instruktør: Terje Dragseth. Scenografi: Alf Huseth. Lys: Kurt Hermansen. Adm./PR: Karen Valeur. Plakat: Audun Rossvoll. Tekniker: Jamel Nemer

Fædrelandsvennen skrev: ”Knut Walle er rett og slett eminent i rollen. Han mestrer helt det intime formatet i det vesle lokalet med plass til 30 tilskuere. Samtidig har han en diksjon som om han skulle stå på en enorm scene, uten at det blir kunstig av den grunn. Han forteller, snakker liksom med seg selv, stiller spørsmål og søker svar.”

Forestillingen ble spilt 34 ganger i Ny-Hellesund, Høyskolen i Agder og på Nationaltheatrets malersal.