Maarten og Silius er sørlandske
varemerker.
Man kan lure på om det er noe særlig å
være stolt av.De to gubbene er ved første
øyekast ikke spesielt sympatiske. De er både
selvgode, lunefulle og kranglevorne, for ikke å
si temmelig reaksjonære.
Vi bør kanskje vite at det har sin grunn: De
befinner seg i den tiden da seilskutetiden er kraftig
på hell, og dermed uthavnenes storhetstid. Fortellingene
handler om to sjøulker som har gått i land
for godt og samtidig må se at deres egne håndgripelig
epoke er på vei ut.
I dette forsonende skjær ser jeg de to snodige
skruene Krag skapte for nesten hundre år siden.
Man blir ikke optimist av bare å ha verdens undergang
å se frem til… Personlig har jeg god sympati
med dem. Jeg kjenner meg godt igjen i både deres
fremtidsangst og deres hang til nostalgi.
Kommer det en Rom-toddy, eller noe sånt, på
bordet, lysner jeg til sinns jeg også. Og skulle
det dertil bli servert noen fortellinger, sanne eller
usanne, krydret med saftige uttrykk hentet fra det norske
språkets krydderhylle: dialektene, da har vi det
som katter i sola...
Takk gode Krag, for dine svarte notisbøker som
du samlet krydderet i, på dine reiser i Agder,
og strødde det utover Maarten og Silius.
Dessuten (og der er vi enige): Maarten og Silius skulle
ha seg frabedt lokalt mørkemannsvelde, og jåleri
fra hovedstaden!
Vilhelm Krags ydmykhet i tilnærmingen til de to
gubbene i udhavnen er en hovedingrediens i fortellingene,
og akkurat det bør vi vel kunne vel lære
noe av den dag i dag.
For å få vite mer om Krags litterære
antropologi, og dessuten om hans oppfinnelse av Sørlandet,
les: ”Da Krag diktet opp Sørlandet”
av Henning Howlid Wærp : http://www.dagbladet.no/kultur/2002/01/13/305910.html
Lys : Ole Georg Bysheim -Inspisient Ole Mofjell / Simon
Thorsen - Lyd: Simen Hefte Endresen - Grafisk design:
Audun Rossvoll - Tekniker: Peder Johan Pedersen - Foto
til forestillingen: Vidar Ertzeid og Norsk Maritimt
Museum- Produksjon og PR: Karen Valeur - Støttet
av: Vest-Agder fylkeskommune - kultur
|
